Ivrig «lokalhistoriedykker»

Rasmann Polden tar ofte et lokalhistorisk dypdykk. Nå har han sammen med Øyvind Arnestad Nilsen samlet historier fra Helleland mellom to permer.

Polden er født i 1932 og har blant annet virket som ordfører og forretningsmann. Etter folkeskole, fylkesskole og vinterjordbruksskole, begynte han i jobb som kontrollassistent på Nærbø i 1948. Dernest følger en lang og imponerende CV hvor han har vært både bonde, regnskapsfører, daglig leder og ordfører.

På fritiden har han hatt nok å sysle med.

– Jeg har alltid vært interessert i idrett, aktiv i fotball og langrenn, forteller Polden.

Men den viktigste interessen de siste årene, har vært historie.

– På 1980-tallet begynte jeg med slektsgransking. Jeg var aktivt medlem av Eigersund historielag. I 2013 gav jeg ut boka «Der ingen lenger bur», om fraflyttede boplasser i Helleland for tidsrommet ca. 1900 til ca. 1950, sier Polden.

Forfatterduo

Å dykke dypere inn i hellelandshistorien ble aktuelt da Øyvind Arnestad Nilsen for noen år siden luftet ideen om en hellelandsbok.

– Øyvind ville skrive bok om Helleland. Jeg lovet å være med og skaffe stoff, men etter hvert ble det så interessant at jeg ble med som medforfatter. 

Resultatet er blitt nesten 400 sider med lokalhistorie fra den vesle bygda i Eigersund kommune. Boka forteller om utviklingen i Helleland fra 1700-tallet og frem til i dag.

– Den handler ikke primært om folkene i bygda, for dem har andre skrevet om, men små og store beretninger som har preget Helleland opp gjennom årene, sier forfatteren.

Tar vare på historien

– Vi tror at boka ikke bare vil ha interesse for folk i Helleland, men også for mange som er oppvokst i Helleland. Og vi tror at utviklingen som vi har beskrevet er delvis generell og derfor også har interesse for andre bygder i Dalane.

Formålet med det hele er å ta vare på historien for kommende generasjoner.

– Mange unge i dag vet lite om utviklingen etter krigen og frem til 1980-årene. Hvis ting ikke blir skrevet ned, blir de fort glemt, fremholder Polden, og tilføyer: – Vi har forsøkt å samle både nytt og gammelt om hvordan samfunnet fungerte, hvordan folk overlevde under svært fattige kår. Mange yngre i dag har vondt for å tro hvordan det var.

Er nysgjerrig

Historieinteresserte Polden drives av nysgjerrighet.

– Mye av drivkraften til å fullføre prosjektet har oppstått når vi leter etter konkrete opplysninger i skriftlige kilder, men så har andre ting dukket opp. Mulighetene er nesten uendelige, smiler forfatteren.

Boka som nå er klar fra trykkeriet, har fått tittelen Helleland før og nå. Den utkommer på Forlagshuset Commentum, og beskrives som en uformell samling fortellinger fra Helleland. Vi følger de første hedlansbuer fra deres primitive bosettinger til det som er blitt en vital bygd i Eigersund kommune. Her skildres foreningsliv, industri, arbeidsliv, krig, fred, skrømt og folkediktning.

Mange rogalendinger har slekt i Helleland. Dalheim skole tiltrakk seg unge fra øst og vest. De «fleste» har en onkel, bestemor eller mor som har gått på Dalheim. Dermed er boken aktuell både for bygdefolket, som vil lære mer om hjembygda, og for de mange som kjenner noen i bygda, som har kjørt gjennom Helleland på E39 eller som har stoppet for å spise middag på sagnomsuste Bens kafé.