Stian Koxvig er klar med diktboken Et annerledes liv. Nervene er i høyspenn. – Jeg har skrevet tekster så lenge jeg kan huske, men dette er første gang jeg gir ut noe, sier den unge forfatteren.

Koxvig har asperger. Han er utdannet journalist og er vant til å føre pennen. Likevel er ikke noen bokutgivelse en selvsagt ting for 27-åringen.

– Jeg har slitt med tanker som sier at jeg aldri var god nok til å gi ut noe, og at jeg skrev kun for meg selv. Men etter hvert som jeg ble eldre og fikk positiv feedback på tekstene mine, har selvtilliten og troen på meg selv vokst nok til at jeg turte å kontakte et forlag.

Journalisten har brukt skriving som mentalhygiene så lenge han kan huske.

– Det er den billigste og mest effektive terapien jeg noensinne har hatt, smiler Koxvig. – Når jeg har vonde dager er det ingenting som får meg til å slappe mer av enn å lage meg en god kopp te og sette meg ned med penn og papir.

Inspirert av The Raven

Interessen for diktskriving ble vekket allerede i ungdomsskolealder.

– Et av mine aller første møter med poesi, var Edgar Allan Poes The Raven da jeg gikk på ungdomsskolen. Det er et mesterverk av et prosaisk dikt. Tragisk litteratur fascinerer meg. Jeg elsker å lese litteratur som går under huden på leseren.

Selv opplever han at diktningen tar to ulike retninger.
– Jeg vil si at diktene mine kan deles i to deler. Den ene inneholder det jeg kaller aspergerdiktene, som handler om det å føle seg utenfor i samfunnet, ikke helt finne sin plass, og det å ikke alltid ha det så lett mentalt. Den andre delen inneholder de mer prosaiske diktene, hvor handlingen finner sted i mitt magiske fantasiunivers Avalan, forklarer Koxvig, som håper at Avalan-diktene en gang kan bygges ut i et romanunivers.

Gjenkjennelse

Å bli «forfatter» er en skremmende tanke.

– Tanken på å utgi bok skremmer meg veldig. Det at noen vil betale for å lese diktene mine, gjør meg både veldig ydmyk og veldig spent på mottakelsen. Disse diktene betyr mye for meg, og prosessen med å se materialet på trykk har vært utrolig morsom.

27-åringen tror mange vil kjenne seg igjen i diktene.
– Med fokuset jeg har på mentale lidelser, tror jeg at jeg treffer et sårt punkt i dagens samfunn. Jeg leser mange dikt og mye litteratur generelt, men sjelden skrevet av mennesker med asperger. Gjennom mine «aspergerøyne», om man kan bruke et slikt ord, tror jeg at jeg klarer å sette lys på en diagnose og en følelse som mange i Norge sliter med, sier forfatteren.

Å føle med ord
– Jeg vil hevde at lyrikk er kunsten å få noen til å føle med ord, og da må man tørre å ta sjanser. Det er fundamentet i diktsamlingen Et annerledes liv. Dette er en bok som appellerer til alle som har følt seg utenfor eller uønsket i forskjellige situasjoner, men samtidig inneholder den interessant stoff for venner, familie og andre som er engstelige for at noen de bryr seg om, har det vondt, sier lyrikeren.

Koxvig har ikke lagt bort pennen, selv om bokdrømmen er blitt en realitet.
– En klok mann sa en gang til meg at en ordentlig forfatter alltid har prosjekter gående, så det å skrive om psykisk helse er noe jeg alltid kommer til å gjøre. Samtidig har jeg mitt fantasy-epos Avalankrønikene som jeg en gang håper å få utgitt. Jeg jobber også med et teaterstykke som jeg tror blir ganske interessant, og leker med ideen om å lage en diktbok med lengre, prosaiske dikt, hvor hele handlingen foregår i Avalan.

Hans debutbok, Et annerledes liv, utgis på Lyrikkforlaget.