En poetisk utforskning av følelser, psykisk helse og menneskeverd. Diktene bærer preg av et humanistisk syn der det vandres i lys og mørke. Under alt ligger en tillit til at kjærlighet, håp og drømmer bærer – også når vi snubler. At godhet finnes, og at mennesket rommer mer enn det som synes.
Sebastian Foshaug Kyrkjebø (f. 1988) kommer fra Bergen, men er oppvokst på tettstedet Tranby i Lier. Kyrkjebø har tidligere jobbet ti år innenfor rus og psykiatri, og nå ønsker han å være «advokat» for mental helse med pennen som uttrykkende stemme – for dem som ikke kan bruke sin egen, og for dem som ikke blir hørt når de hever den.